Tema: Grovfôrproduksjon

Dyrke eller kjøpe sinkufôr

Riktig fôring av kyrne i tørrperioden er noe av det viktigste du kan gjøre for å sikre god produksjon med lite produksjonssjukdommer, god jurhelse og fruktbarhet. Kort sagt dyra leverer bedre og vil leve lenger.

Tekst og foto:
Erik Brodshaug

Forskning og fag, TINE norsk melkeråvare

Er kvaliteten pa halmen god kan en like gjerne bruke tørr halm uten ammoniakkbehandling eller annen luting.

Hovedmålet med sinkufôringa er å holde vomfunksjonen i gang og samtidig unngå at dyra legger på seg. Det høres enkelt ut, men kan være krevende på mange vis.

Nest viktigste periode i kyrnes liv

Etter oppdrettet er sinperioden(-e) viktigste periodene i kyrnes liv. Fôrer du kyrne dine riktig gjennom sintida, gir det dyr som kalver lettere, eter mer og oppnår mer stabil melkekurve uten typiske knekkpunkter. Periodene rundt kalving er kyrnes største utfordring. Ikke bare er det påkjenningen med å gå høygravid og skulle føde. Det skjer enorme hormonelle og fysiologiske forandringer i kroppen for å understøtte melkeproduksjonen. Immunsystemet blir satt på en stor prøve. Dette til sammen krever enorme energiressurser. Samtidig kan det ofte ta litt tid før fôropptaket kommer i kapp med energibehovet. Det er da god sinkufôring kan gjøre en forskjell.

Kort men viktig

Selv om sinkuperioden er kort, er den ikke mindre viktig av den grunn. Det kan være lett å tenke at siden perioden er så kort, så skjer det ikke så mye skade heller. Det publiseres stadig forsøksresultater som poengterer hvor mye fôringa ved inngangen til første kalving, i siste delen av laktasjonen og sinkuperioden betyr for laktasjonsperioden. Ikke bare den første, men også for påfølgende laktasjoner i hele kuas produktive liv.

Dårligste grovfôret ikke nødvendigvis sinkufôr

Vanlig praksis har nok vært at man enten soper fôrrestene fra kyrne videre til ammekyrne, eller bruker det antatt dårligste grovfôret til sinkufôr. Det er ikke alltid slik at «dårlig» gjenspeiler energiinnholdet. Det kan kanskje vel så mye være det bløteste fôret som er dårlig ensilert og kanskje med litt nedsatt hygienisk kvalitet også som vi ikke ønsker å bruke på kyrne. Det er kort og godt ikke å anbefale som sinkufôr.

«Sinkufôret må gi rom for både ekstra protein og helst også litt stivelse»

Justere oppover

Sinkufôret må gi rom for både ekstra protein og helst også litt stivelse. Seint slått surfôr dekker ikke behovet for protein. Skal vi i tillegg gi litt lettløselige karbohydrater for å stimulere vommikrobene i sinkuperioden, går det ikke i hop. For å kunne dekke behovet uten at sinkyrne blir feite og samtidig ha rom for både protein og stivelse, må grovfôret være veldig fiberrikt og energifattig.

Tabell 1. Eksempler på grovfôrkvaliteter rangert etter fordøyelighet og energiinnhold som gjerne brukes til sinkufôr.

Fordøyelighet (OMD, %)

Energi (MJ, NEL20)

Grassurfôr Middels fordøyelighet

72

6,2

Høy blandingseng, Lav fordøyelighet

63

5,1

Halm, NH3-behandla

61

4,6

Frøhalm

45

3,5

Halm tørr

44

3,3

Tabell 2. Normene NorFor bruker for å definere sinkurasjoner enten man velger en strategi med alle sinkyr i en og samme gruppe eller man ønsker å dele dem i tidlig og sein sinperiode.

Energibehov, MJ per dag/per kg TS

Protein, g/kg TS

Stivelse, g/kg TS

KAB

En gruppe

60-62/5,1-5,3

120

50

-

Tidlig sinperiode

55-58/4,8-5,0

120

50

0

Sein sinperiode

80-89/6,0-6,4

130

150

-150

Vi må derfor gi grovfôrbase som er mindre energirik enn vedlikeholdsbehovet til sinkyrne for å skaffe oss handlingsrom nok til å kunne gi sinkyrne både protein, fett og helst også litt stivelse i tillegg til en stor grovfôrbase. Det er mye enklere og eneste praktiske løsning å justere sinkurasjonen oppover enn nedover. Inneholder grovfôret du har tenkt til å bruke som sinkufôr for mye energi i forhold til behovet er den eneste måten å begrense energitilgangen å holde igjen på fôropptaket.

Det er bedre enn å la sinkyrne bli feite, men det er allikevel langt fra optimal sinkustrategi.

Dyrke eget sinkufôr

Det burde være status å dyrke eget sinkufôr. Som nevnt er det nødvendig å ta mer drastiske grep enn bare tenke at det dårligste produksjonsfôret får duge til sinkufôr. Der det ikke er så god tilgang på verken halm eller frøhalm kan alternativet være å la enga overgro og nærmest frø seg selv for så å høste det som sinkufôr. I praktis handler det om å hoppe over en slått og la graset gå fram til blomstring. Det kan faktisk også være et tiltak for å fornye enga, da en del frø vil begynne drysse fra akset.

Jo bedre kvaliteten i graset er med tanke på fordøyelighet og ikke minst proteininnhold, desto viktigere er rask og effektiv fortørking. Det vil bevare fôrverdien godt og hindre uheldig åndingstap og nedbrytning av protein. Når vi snakker sinkufôr, er ikke fortørking like viktig av hensynet til næringsverdien ettersom den er vesentlig lavere.

Ikke like nødvendig med fortørking

Modent gras som er dyrka spesielt for å være sinkufôr er ofte vesentlig tørrere i utgangspunktet. Etter blomstring og frøsetting eldes plantene og stengelen tørker opp og bladene begynner å visne. Det er derfor ikke like nødvendig med fortørking annet enn for å slå det ned før pressing. Det vil også være en fordel for best mulig pakking at det ikke blir for tørt. Vurder også et par lag ekstra lag med plast. Stive strå vil være mer utfordrende med tanke på å holde ballene tette og unngå mugg. Sørg også for å presse med variabelt kammer, så får du bedre kvalitet og mer fôr i hver ball. Kutting helt klart en fordel. Modent gras gir veldig lange og seige strå som danner ei matte i pressa. God kutting av sinkufôret er også bra med tanke på økt fôropptak og ikke minst fare for at dyra drar mye langt fôr inn på gjødselarealet.

«Har du begrensa grovfôrareal bør du heller vurdere å kjøpe sinkufôr»

Kjøpe sinkufôr

Har du begrensa ressurser og sliter med å dyrke nok grovfôr til dyra bør du definitivt ikke prioritere å bruke begrensa areal til å dyrke sinkufôr. Sinkufôr gir god avling i kilo tørrstoff per dekar. Utfordringen er at det å la graset stå og overvokse på rot fram til godt og vel blomstring vil stå i veien for gjenveksten. Har du begrensa grovfôrareal bør du heller vurdere å kjøpe sinkufôr.

Typisk sinkufôr som halm og frøhalm er forholdsvis lett og drøyt fôr som gjør det enklere, sikrere og billigere å transportere enn vanlig surfôr. Ikke fall for fristelsen å regne om prisen per fôrenhet eller megajoule som er vanlig ved omsetning av surfôr. Ettersom energiverdien er svært lav vil fôrenhetskostnaden bli veldig høy. Her er det effekten som sinkufôr vi betaler for og ikke energiverdien. Ofte er ballene vesentlig drøyere enn tradisjonelt surfôr, så pris og effekt står gjerne i forhold til hverandre prismessig.

Halm og frøhalm undervurdert

Halm og frøhalm er forholdsvis lett og drøyt fôr som gjør det enklere, sikrere og billigere å transportere enn vanlig surfôr.

Selv er jeg veldig fan av å bruke frøhalm etter tresking av frøeng som basis i sinkufôringa.

Stort sett treskes frøengene gjerne på den beste delen av sommeren i starten av august hvor høsteværet gjerne er best. Det sikrer at kvaliteten på frøhalmen ofte er god. Det kan variere, men vanligvis treskes frøenga to ganger. Første tresking med høy stubb for bedre tørk, den andre lenger ned. Det gjør frøhalmen finere og gjerne innblandet med litt grønt fra underveksten. Fôret pakker seg godt, ensileres lett og gir veldig god kvalitet.

Ikke alle er så heldige å ha frøprodusenter i nærområdet, men jeg tenker at vi må lære av frødyrkerne og gjøre likedan når vi skal høste enga som sinkufôr. Frøtresking starter vanligvis først i august vel en måned etter toppen av blomstringa. Vanligste tegnet er at frøene skifter farge og de øverste frøa begynner å drysse fra akset. Prosessen krever vanligvis rundt 1500 døgngrader, men vi variere med grasart.

Halm er også veldig mye brukt som base i sinkurasjoner. Er kvaliteten på halmen god kan en like gjerne bruke tørr halm uten ammoniakkbehandling eller annen luting. Hvis høstefoholdene er krevende kan det være en ekstra forsikring å ta ekstrakostnaden med ammoniakkbehandling for å sikre den hygieniske kvaliteten.

Ta prøver også av sinkufôret

Vi hører ofte utsagnet, jeg gidder ikke ta prøver for fôret er så dårlig. Det er vel når fôret ikke er helt som forventet at behovet for fôrprøver er størst. Slik er det også med sinkufôr. Finn ut hva du har og kompletter med proteinkonsentrat tilsatt mineraler og vitaminer beregnet for nettopp sinkyr.

NorFor har definert nye behovsnormer for sinkyr i henhold til internasjonale anbefalinger. Ta derfor fôrprøver av sinkufôret og bruk tid på å komponere et sinkufôr som passer til behovet.

Sintidas to faser

Den siste tida har det blitt satt fokus på at sintida gjerne bør deles inn i to faser, som om det ikke var nok med en. For de som står i startfasen og ønsker å teste ut sinkufôring er det kanskje litt mye å skulle forholde seg til to faser i første omgang.

For de mer erfarne kan det være lurt å skille den første perioden av sintida med de tre siste ukene før kalving. Dette har med ulikt næringsbehov å gjøre, da vi vet at fosterveksten for alvor vil kreve mer energi og protein helt på tampen av drektigheten.

Et annet viktig moment bak denne inndelingen er bruken av mineraler i sintida. Det vil være feil å bruke spesielle sinkumineraler beregnet for å gi negativ kation anion balanse (KAB) i tida før kalving gjennom hele sintida. Det blir både unødig dyrt, men kan også gi underdekning av andre viktige mineraler blant annet kalsium. Spesielt for ammekyr som vi vet har veldig lang sinperode kan dette med å dele opp sinperioden være ekstra viktig.